Det gjeveste klasserommet vårt er Østmarka.
Rommet med fleksible vegger. Du kan strekke dem så langt og så vidt du bare ønsker. Et sted å være, et sted å lære. Lære for livet. Lære av livet,- av levd liv. Lære av lekt liv. Lek, aktivitet, observasjon, dokumentasjon og mat er viktige og faste elementer i uteskolen. Gjennom hele året flytter alle våre klasser undervisningen ut en dag i uka. Fra 1.-til 7.-klasse.

For å ha ly for vær og vind, har elevene bygd lavvo eller
gapahuker. Der kan vi søke sammen og hygge oss med bål, mat og gode fortellinger. Basen er stedet for samtale, informasjon og undervisning. Egenaktiviteten som følger er nerven i den læringsprosess som foregår resten av dagen. Aktiviteten styres av barnets egen motivasjon, erfaring og kunnskapsnivå. Det gir en naturlig differensiering og sterk opplevelse av mestring for den enkelte. Livet i uteskolen preges derfor av glede og tilfredshet og skaper gode vilkår for læring, omsorg og sosialisering. 

Elevenes begeistring avspeiles i naturbøkene.
Som her hos 2.klasse:

- ”Jeg greide å stå ned bakken- den store altså. Er ikke det fantastisk.” - ”Vi lagde et kjempedigert bål som ingen andre kunne ha slått.” - ”I dag har det vært den beste dagen på dene uka vi har bakt pinebrød og laget den finest bondegården noen sine. Så har jeg henta en vekube.”

Uteskole handler om å ha en rammeplan for dagen, åpen og fleksibel nok til å ta vare på barnas egne innspill og opplevelser. Aktivitetene er knyttet til faglig fordypning eller praktisk arbeid ved lavvoen. Årstiden lager klangbunnfor det som foregår ute.

Arbeidet i uteskolen er en del av ukas helhetlige undervisning.
Ingen kommer uforberedt til en uteskoledag. Tema og aktivitet
er kjent, og ofte har elevene selv valgt ut det utstyr de trenger for
å gjennomføre dagen. Redskaper og utstyr kvitterer de ut,- og inn på lageret.Den faglig utvikling styrkes ved at observasjoner og notater bearbeides inne mellom to uteskoledager. Barna lager samlinger og dokumentasjon av det de har funnet og lært. Språkutvikling og begrepsopplæring står sentralt, og det legges vekt på det enkle friluftsliv.

Tid og ro nok til å oppleve helhet - og stillhet

Ingen forstyrrende skoleklokker. Ikke bytte av fag eller lærer. Naturens eget liv og rytme får tale til oss, skape undring, vekke et øye for det storslagne såvel som for det lille og framfor alt for det vakre. Mange barn hører lyder de aldri har hørt før; en svartspett, en frosk, en råbukk som «bjeffer». Tid nok til å følge mauren på sin vei til arbeid,- og til å studere livet i maurtua.
Tid nok til å sitte stille og observere på fôringsplassen.
Tid nok til å fordype seg i fagstoff. Tid nok til bevegelse og lek.
Optimale forhold for rollelek.
Tid nok til å gjøre egne erfaringer.

Pedagogisk huskeliste for uteskolen 

( rekkefølgen er vesentlig):

1. oppleve
2. erfare
3. huske
4. finne ut
5. forstå
6. øve
7. få til
8. produsere
9. formidle 

Vår oppgave som voksne blir å veilede dem i forskerrollen,
i faglig fordypning og i det praktiske livet i uteskolen. Være
gode og tydelige modeller. Leke, arbeide og sanse sammen med dem. Hjelpe dem til å finne tilhørighet i natur og nærmiljø. Vise dem veien til gode opplevelser i et fantastisk skaperverk. Lære dem å forvalte det rett.Uteskoledagen kan også legges til andre læringsmiljø enn Østmarka, til museer og gallerier eller til steder med spesiell interesse i forhold til faglig fordypning.

På Lutvann har uteskolen kommet for å bli. Det er en
inspirerende og takknemlig måte å arbeide på. Vi opplever så mye positivt, så mye glede, sammen med elevene. Fagstoffet blir mer levende, undervisningen mer spennende. Arbeidet er
krevende og utfordrende. Vi må tenke annerledes, forberede oss annerledes, utstyre oss annerledes, men det gir nye impulser til undervisningen. Uteskole har kimen i seg til å skape en bedre skole.

Prøv du også!

Målet for uteskole på Lutvann

Målet for uteskole på Lutvann er at elevene skal:

• få mulighet til å utvikle kreativitet, nysgjerrighet og interesse for å utforske naturen

• lære seg å være ute og utvikle kunnskap om menneskets plass i naturen

• få sansemotorisk trening og opplevelse ved å være i bevegelse og å mestre et bredt utvalg aktiviteter, alene og sammen med andre

• få opplevelser og erfaringer som gir forståelse for og kunnskaper i skolens fag

• oppleve naturen og lokalmiljøet og få anledning til å utvikle glede, undring og respekt for mangfoldet i naturen.

• utvikle evne til innlevelse og respekt for seg selv og andre

• få kunnskaper og erfaringer som gjør at de tar ansvar for balanse i miljøet

Elevenes egen stemme

Lån til slutt øre til elevenes egen stemme: 

Lavvominner, 8.år:

”Jeg husker spesielt den gangen vi sat ini lavoen og hørte regnet. Og så regnet det mer og så regnet det mindre. Og den gangen vi sat her utenfor og grilte banan og så putet vi sjokoladei og det smakte så dot. For ikke så veldig lenge siden så lagde vi et bor av piner så hade ale med lit mat så gik vi og hentet mat og smørte på og det var så gåd. Det var også en gang vi var og så på månen. Så fik vi varm supe. En gang sat vi og hade samling så plutselig hørte vi en jøk.”

Erfaringslæring; 3.klasse:

”Vet du, ifjor da likte ikke jeg å være på tur i skogen. Men nå liker jeg det veldig godt for nå fryser jeg ikke. Jeg har varme klær.” 

Erfaringslæring; 5.klasse:

”Idag var det et grusomt tall i minussgrader. Det var nemlig minus 19. Plutselig fikk jeg veldig vondt på nesa. Da var Guri så grei at hun lånte meg den fineste lua si. Det synes jeg var snilt. Den lua kan en trekke helt over nesa.”

”Idag tror jeg jeg hadde fryst av meg øra hvis jeg ikke hadd hatt på lue. Det var tross alt noe med 20 kuldegrader ute.”

”Værmelding: iskaldt, klart vær. Det var morsomt, men kaldt. Det var så kaldt at snørret i nesa mi frøys til is. Jeg så en flokk fuglekonger.Noen ble igjen på isen, og noen gikk til gapahukene og lagde bål og for å gi de stakkars dyrene litt mat.”

”På en fleskebit var det tre flaggspett som nesten spiste av handa mi.Jeg så mange fugler; spettmeis, dompapp, fuglekonge, kjøttmeis og granmeis. Vi så spor etter mus, rådyr og hare. Så fant vi en hytte. Der kosa vi oss og pynta litt. Det var en fin dag.”

”Jeg lekte med Petra. Begge ville være på isen. Nesten hele tida sparka vi fotball, og når vi sparka fotball så holt vi oss i bevegelse, og da ble vi ikke kalde. Men når vi sto stille i gapahuken en stund så ble jeg kald på terne. Når vi hadde spist ville jeg og Petra på isen igjen. Da gikk vi til den lille øya, så sklei vi på isen og isen var så klar at man kune se igjenom. Vi så strå og stubber og steiner nedi vannet. Da vi gikk tilbake møtte vi en pilker. Det var en fin tur. Det var kalt vær"